The Rookie

Jeg har en til tider irriterende venn, som ikke kunne slutte å masse på meg om denne skotten som lager så "bra" musikk. Han la ut om 80 årene og Marillion, jeg ristet selvfølgelig på hodet. På 80 tallet var man jo myk hvis man hørte på noe roligere enn AC/DC, var det ikke Metallica eller Guns'n Roses så ville jeg ikke snakke om dette tiåret. Men denne fyren viste at jeg brukte mye tid på musikk, spesielt rock, så han ville ikke gi meg fred og la ut i det vide og det brede om denne fisken som måtte høres. Han var til og med frekk nok til å gi meg noen cd'er. Etter noen runder i CD spilleren måtte jeg jo innrømme at dette ikke var noe vanlig 80 talls resirkulert søppel, men faktisk kvalitets rock.

Da sjansen bød seg i 2002 til å bli med på en konsert i Bergen under The Northern Lights turnen kunne jeg ikke si nei. Dette er trolig min beste avgjørelse når det gjelder musikk (så langt i hvert fall).

Jeg hadde på forhånd funnet meg noen favoritter på mitt lille utvalg av CD'er, spesielt "Brother 52" og "Long Cold Day" var blitt spilt mye den siste tiden før konserten. Da dagen for konserten endelig var kommet, stilte jeg sammen med min til "tider" irriterende venn, opp på Ricks i håp om å få høre lydsjekken. Kåre Alme som min til "tider" irriterende venn heter kjenner Fish fra før og håpet om å få høre lydsjekken var stort.

Etter litt venting kommer det en digger flintskallet kar bort og gir Kåre en real bjørneklem og begynner å snakke skotsk, Kåre presentere meg for Fish, og denne store stjerne som har hold solgt millioner av plater og holdt tusenvis av konserter i hele verden snur seg rundt og gir meg også en real bjørneklem med kommentaren "enn venn av kåre er en venn av meg". Jøss tenker jeg, ikke mye stjerne nykker på denne karen, og som kommende erfaringer vil lære meg er han stort sett enn av gutta.

Fish setter så i gang med lydsjekken og fyrer av 3 sanger med en sånn intensitet og innlevelse at disse 3 sangen var vært hele inngangsbilletten alene. Sangen som ble spilt var "Long Cold Day", "So Fellini" og "Brother 52", når "Brother 52" ble spilt snudde Kåre seg og så på meg, og ut av gliset jeg hadde skjønt han at en ny Fish fan var født.

Konserten var helt utrolig, og tross mange tidligere konsert besøk var dette den beste til da. Etter konserten satt jeg og tenkt på muligheten til å være med til Stavanger dagen etter for konserten som skule være da, men det gikk dessverre ikke (hvorfor kan man ikke være arbeidsledig!!!). De andre gangene han har kommet til Norge har jeg selvfølgelig fått med meg de fleste konsertene. Og jeg blir fortsatt like overveldet av scene personligheten og musikken som utstråles når Fish går på scenen.

Når det gjelder 80 tallet og Marillion så har jeg blitt fan av hva de gjorde da, selv om jeg fortrekker solo perioden fremfor dette. Jeg vil også takke min til "tider" irriterende venn Kåre, du hadde rett, dette er bra musikk ;-)

Hilsen

Olav "THE ROOKIE" Tvedt